Gamle post- og Kongeveier: Fra Gutterød til postgårdene Torp og Lerungen

Etappe 15: Fra gårdene Håvaldsrød og Gutterød til gårdene Torp og Lerungen

Mary Wollstonecraft skrev i 1795 at veien mellom Larvik og Helgeroa hadde vesentlig dårligere kvalitet enn andre veier i Vestfold. Den var svært steinete og sandete. Jeg har syklet den 2 ganger og kan bekrefte at slik er den fortsatt. Man kan lett bruke  veien som turvei når man går, men den er mange steder krevende som sykkelvei. Man må da gå av sykkelen og leie den, men det kan man jo.

FAKTABOKS

• GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/30197689
• Start: Håvaldsrød
• Stopp: Helgeroa
• Vanskelighetsgrad: Krevende
• Underlag: Man må regne med å trille sykkelen mange steder.

Det trasevalget som jeg syklet er merket med rød og gul, gårdene med rød tusj. Dette er en formodet rute. Jeg har ikke fått kart fra Postmuseet eller Vegvesenet, men gjettet meg til forløpet ut fra det «franske prinsipp»; mest mulig rett fram mellom gårdene. Der har jeg funnet gamle veier som er svært lik i bredde og kvalitet som Kongeveier andre steder.

Denne veien mellom Larvik og Helgeroa er dårlig – som kjørevei – og krevende som sykkelvei – men fin som fottur. Man kan jo veksle mellom å sykle og gå også.

Mary Wollstonecraft skrev om veien i 1795: «Veien mellom Larvik og Helgeroa er av vesentlig dårligere kvalitet enn andre Kongeveier i Vestfold. Den er stenete og sandete.»

Det kan jeg bekrefte: kraftige røtter og utvasking har gjort den enda verre. Kan hennes beskrivelse sannsynliggjøre at mye av min valgte trasè er rett?

RUTEBESKRIVELSE

Start på etappen: Kongeveien fortsetter rett nord for Gutterød gård.

Man sykler gjennom gårdstunet og håper det er OK for bonden, som er godt kjent med gårdens forpliktelser da Postvesenet ble opprettet.

Kongeveien dukker opp på andre siden til venstre etter en bom.

Den er merket som DNT-turvei, men ikke som Kongevei!

	Den er merket som DNT-turvei, med blått, men ikke som Kongevei!
	Veien har typisk Kongeveikvalitet…men ingen opplysninger om dette!
	Noen steder kan veien være krevende å sykle

Etter noen km og flere veikryss, følg skilt til Eikedalen.

Etter hvert kommer man til en moderne grusvei som man følger noen hundre meter før Kongeveien igjen fortsetter opp en bakke til høyre.

	Sideveien er ikke merket
	Følg skilt til Hallebakken og Melau

Man kommer fram til Melau gård. Rett før gården kommer man fram til et stort jorde.

Sykle langs den sydlige kanten av jordet.

Etter ca 200 meter dukker en gjengrodd veistump opp igjen og denne har den vanlige «Kongeveikvalitet»!

Den er ikke lang og ender på asfalt

Veien ender foran et hvitt hus, sving til venstre ca 100 meter og ta til høyre inn på grusvei.

Fortsett rett fram inn på gressvei hvor lysløypa begynner.

Man kommer fram til Hallevannet og bebyggelsen rundt, bl.a. ridebane.

	Innkjøring til Halle Mølle
	Halle Mølle
	Hovedbygning Halle Mølle

Jeg tror postveitraséen kan ha gått der hvor Brunlanesveien går nå, men jeg valgte å ta til høyre rett etter sydenden av vannet mot Åros og opp en bratt og rett grusvei og inn til venstre på «Kongevei»-sti (umerket).

Et stykke framme passerer man en svær vanntank.

Vanntank med graffiti

Veien opp fra Åros er sannsynligvis bygget delvis for å komme fram til vanntanken. Men postvei?

Veien videre ender i boligfelt. Her kan man velge å sykle resten av veien på Brunlanesveien eller ta inn til høyre før Brunlanesveien på en sidevei (ikke gatenavn), ned en bakke og så til venstre inn i skogen.

Denne stien/veien har god «Kongeveikvalitet», men noe preget av skogsdrift og traktorspor.

Underveis sees Torp på høyre side. Veien inn mot gården er stengt med bom!, men jeg syklet inn og gjennom tunet og på vei og sti ned mot Lerungen og videre mot Barkevik. Se GPS-sporet.

Posten ble fraktet videre til Brevik og Stathelle etter et komplisert mønster over fjordstykkene.

Gårdene i området hadde fraktplikt av postkarene.

På denne turen sees at jeg syklet gjennom tunet på Torp gård, videre på «Kongevei» og fin sti tilsvarende en ridevei(?).

	Nær Torp gård
	Ridevei?

Jeg får tanke om at Torp/Lerungen kjørte posten denne veien mot Barkevik og Svartebukt havn, brygger nord for det som i dag er Helgeroa havn.

	Informasjonsskilt om industrien i Barkevik
	Informasjonskilt om mineralforekomster i området

Farvannet er skjermet av øyer og kortere sjøstrekninger enn direkte fra Helgeroa havn til Brevik.

Gårdene som hadde fraktplikten lå også lenger inn i fjorden.

	Endelig hvil i Helgeroa
	Helgeroa
	Lerungen gård

Det båt fra Helgeroa til Langesund om sommeren. Anbefales! Sjekk fergetidene.

Alle foto: Roar Verde

Les videre om andre postetapper.

Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.

Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.

HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE

De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.