Gamle post- og kongeveier: Asker til Gommerud postgård
Etappe 4: Asker postgårder til Gommerud postgård
Paradisbakkene må ha vært en utfordring for postkarene
FAKTABOKS
- GPS spor: https://ridewithgps.com/trips/48187232
- Start: Asker
- Slutt: Gommerud og Hafskjold postgård
- Vanskelighetsgrad: Litt krevende tur
- Underlag: Asfalt. Grus gjennom Gjellebekkskogen (Høgdabakkene). Bratt sti ned Paradisbakkene.
KARTGRUNNLAG
Fra Asker gårdene triller du nedover Kirkeveien til Gamle Drammensvei og tar fatt på en lang bakke opp mot Liertoppen.
Ved grensen mellom Asker og Lier kommune er det satt opp en merkesten.
Du har fortsatt en del stigning før du når toppen.
FREDRIK Vs OBELISK
Det anbefales en stopp på obelisken og marmorbruddene på Gjellebekk som ligger rett ved skansene på Gjellebekk. Her var det stordrift i ca 20 år rundt 1750. Østerrikeren Joseph Keller ledet driften av marmorbruddet, og i en årrekke ble flere tusen tonn med gjellebekk-marmor fraktet til København. Her skulle steinen brukes til å bygge Fredrikskirken (Marmorkirken) i den danske hovedstaden. Dette enorme byggeprosjektet ble aldri fullført i kong Fredrik 5.’s levetid, men først avsluttet av en rik kjøpmann i 1875.
Gjellebekkmarmoren finnes i nærområdet på den innvendige trappa i den eldste delen av Drammen rådhus, i døpefonten i Tangen kirke, i rådhuset i Oslo m.fl steder. I dag er deler av området ved Høgdabakkene på Gjellebekk gjengrodd, men spor av bruddene sees flere steder (all drift nedlagt rundt 1960). Inne i skogen står det også en åtte meter høy marmorobelisk, hvilende på en marmorstøtte og forteller sin del av historien om denne industrielle virksomheten i området. Den ble reist i 1749, og støtten er et minne om kong Fredrik 5.’s besøk på Gjellebekk samme år. (Kilde: Lieropplevelser)
PARADISBAKKENE
Paradisbakken er en kjøreveg fra 1665 og er ca. 1 km lang og svært bratt. Vegens bredde varierer fra kjørevegstandard til sti, og vegdekket varierer likeledes mellom grus, gress og jord. Stedvis er vegen nygrøftet. Vegen går forbi Lier bygdetun, og på toppen av Paradisbakken er det god utsikt nord- og vestover mot Lierdalen og Drammensfjorden. Utsikten var kjent også utover landets grenser. Navnet Paradisbakken kan komme av denne utsikten eller også kan navnet komme av ordet parvis som kan bety at det måtte to hester til for å dra et lass opp de bratte bakkene.
Vegen brukes i dag som atkomstveg til boliger og turveg.
Frakt av passasjerer og gods i fast rute ble forsøkt fra 1700 tallet. Fra 1810 var det flere som prøvde seg med drift av en dillegence. Dillegence var en innelukket vogn med plass til 8 personer og som ble trukket av flere hester. Passasjerene fik ikke alltid en behagelig tur. I de verste kneikene måtte de gå ut av vognen og hjelpe til med å skyve. Særlig ille var det i vårløsningen.
LIER BYGDETUN
Lier Bygdetun ligger nederst i Paradisbakkene.
HISTORIE
Matrikkelgården Gommerud. Gnr. 91.
Gommerud var fullgård i 1577, og sikkert også i gammelnorsk tid, da gården må ha vært på omkring 36 øyresbol. Skyld 1647 og seinere 2 skpd. Kvegskatt 1628 av 6 kuer og kviger, og 1657 av 2 hester, 11 kuer, 4 kviger, 11 sauer og 5 svin. Gården var postbondegård fra 1658. 1661: Skog til gjerdefang. Tiende 1666 av 55 tn. havre, 4 tn. bygg, 10 settinger hveite, 11/4 tn. rug, 10 settinger erter og 60 brugder lin, og 1690 av 25 tn. havre og 5/8 tn. hveite. 1723: Matr.nr. 57. Skog til brensel og gjerdefang. Skylda foreslått redusert 7 ½ lp. 1739: Ingen skog, bare åker, eng og fehage. 1760: 1 tlt. bjelker årlig av skogen. Kontanter skaffes ved bordkjørsel. 1 plass, sår 1 tn. havre, avler 3 tn. havre og 2 lass høy, og før 1 ku. 1803: Skog knapt til brensel, ingen sommerhavn. 1820: Et fiskeri, verd 30 spd. 1838: Nytt matr.nr. 93, ny skyld 6 skylddaler 2 ort 9 skilling. 1865: 226 mål åker og dyrket eng på vesentlig flat mark med god jord, derav 189 mål på bnr. 1, 23 mål på bnr. 2 og 14 mål på det seinere gnr. 92, bnr. 4. Lett atkomst, lettbrukt og godt dyrket; bnr. 2, Haskollbekken, var utmerket dyrket. Inntekt av fiske 2 spd.
Kilde: Liers historie
Samfunnsplikter
Nå var det ikke alltid noen særlig fornøyelse å kjøre på veiene i datida, enda om de vel på 1600-tallet ble litt forbedret, iallfall i Drammensdistriktet. Tidligere lå de som oftest der lik et «råk» i marka, og veiinspektøren reid avgårde med en 8 alen lang stang forsynt med en vidjehank i hver ende. Var åpningen i lendet, eller skal vi kalle det veibredden, for snau slik at vidjene støtte bort i skog og datt ned, ble det 2 skilling mulkt for «hankefall», og var det så trangt at sjølve stanga også fulgte med, måtte den forsømmelige bonde ut med 8 skilling i «stangefall». På denne tid får vi de første skikkelige veiene i mer moderne forstand, først fra Hokksund til Kongsberg i 1624 og ikke så lenge etter veien mellom Bragernes og Kristiania. Samtidig ordner Sehested postvesenet i 1647 med faste postbønder, som så blir fritatt for den vanlige skyssplikt. Amtsregnskapet fra 1672 gir en fortegnelse over postbøndene i Lier. Signi Sandaker, Lauriz Gommerud og Oluf Haskoll skiftet om å fore posten fra Hafskjold til «Backe i Sanden sogn» (1 ½ mil) og fra henholdsvis Sandaker og Hafskjold til «Stabekk på Askeskogen» (1 og ¾ mil). Det var ukentlig postføring, dermed måtte samme bonde ut hver 3. uke. Videre fra Stabekk til Ramstad i «Berum» (1 ¾ mil) sørget Oluf Rype, Steffen Ulven, Tore Stabekk og Guttorm Heia for postbefordringen, mens Kjell Myre aleine ordnet opp på strekningen Bragernes-Sem på Eiker (2 mil) og måtte derfor kjøre hver uke. Alt dette gjør dermed veivedlikeholdet både viktigere og mer omfattende enn før, og trege bønder får klekkelige bøter. Rodemester Peder Meren tilsa i 1657 Nils Ellevog, Elling Sjåstad, Jon Rød og Halvor Korsrud til veiarbeid. De møtte ikke og måtte for sin gjenstridighet bøte 1 mark hver til kongen. Den samme Nils Ellevog opptrer også i lensregnskapene dette år og da med 1 daler for «forsømmelse på vejernis ferdiggjørelse», men det kan muligens være samme forseelse. Sju år etter må Laurits Drag, Oluf Toverud, Kristen Enger, Laurits Enger, Hans og Erik Tveten punge ut med 1 mark hver da de hadde trosset en befaling fra øvrigheten om å gjøre i stand allmannveien. Dette skulle tyde på at veien over Øverskogen og videre langs Tyrifjorden til Modum var en viktig ferdselsåre på et såpass tidlig tidspunkt.
Kilde: Liers historie
