Skip to main content

Sykkeltur på nedlagte Treungenbanen

Skrevet av Steinar Grøtterød den . Publisert i .

Åmli-Øy-Treungen (34 km)

En fantastisk sykkeltur gjennom naturskjønne omgivelser

Steinar

Treungenbanen

TREUNGENBANEN

Strekningen som i dag kalles Arendalsbanen eller Arendalslinjen, ble planlagt og bygd av NSB som en lokalbane som skulle forbinde Arendal med en viktig del av byens oppland langs Nidelva. Banen ble først åpnet til Froland i 1908. I 1910 kunne man åpne strekningen til Åmli, og i 1913 var banen ytterligere forlenget til Tveitsund eller Treungen. Treungenbanen kaltes nå banen som gikk fra Arendal til Treungen i Vestfold og Telemark fylke. Mulighetene for forlengelse helt til Fyresdal ble diskutert. På Rise stasjon hadde banen forbindelse med Grimstadbanen. Tømmer- og malmtransport var det viktigste formålet med disse banene, ved siden av passasjertrafikk. Både Treungenbanen og Grimstadbanen var smalsporet, men ble ombygget til normalspor fra 1935 og utover, etter at Sørlandsbanen nådde Nelaug. Kilde: Wikipedia

FAKTABOKS

Avisa Tvedestrandsposten gir ut en sommeravis hvert år. I årets utgave (2020) fant jeg en artikkel «På to hjul gjennom historien» om en merket sykkeltur på den nedlagte Treungenbanen fra Åmli til Treungen.

Jeg har tidligere syklet på flere nedlagte jernbanestrekninger og finner det alltid fasinerende å se hvordan jernbanen ble lagt i terrenget. De gamle togene hadde problemer med stigninger og svinger, noe som gjør slike strekninger fantastisk for sykling. I tilegg får en alltid en god dose historie og kultur. Det er bare å ta en titt på de gamle bruene og stasjonsbygningene.

Av praktiske årsaker valgte jeg å dele opp strekningen i to etapper. Første etappe gikk fra Åmli til Øy, andre etappe fra Øy til Treungen.

Underlaget fra Åmli til Øy er for det meste slitt asfalt og gruspartier. Fra Øy til Treungen er det nylagt asfalt et stykke, men også grusdekke av varierende type. Det anbefales å bruke en sykkel med litt brede dekk.

Hele strekningen er godt merket. Merk at det er noen partier en må sykle på Riksvei 41.

Skilting på Treungbanen
Skilting på Treungbanen

SANDÅ STASJON

Sandå stasjon. Vernet stasjonsbygning

Sandå stasjon åpnet samtidig med Treungenbanen på strekningen Åmli-Treungen i 1913.

Stasjonsbygning og privet er tegnet av arkitekt Ivar Næss (1878-1936) og oppført av Strømmen Trævarefabrik.

Stasjonsanlegget ble i 2002 fredet av Riksantikvaren. Fredningen omfatter eksteriør og interiør av stasjonsbygningen og eksteriør av privetbygningen. Som for de andre stasjonsbygningene ble heller ikke denne ferdig til banens åpning.

Stasjonen ble formelt nedgradert til holdeplass i 1928, og banen ble nedlagt i 1967. I likhet med de andre stasjonene på banen er bygningen solgt, og den har i dag privat eier.

Sandå stasjon lå 22,66 km fra Treungen, 32,01 km fra Nelaug og 68,23 km fra Arendal.

Kilde: Lokalhistoriewiki.no

KARLSÅNA BRU

Karlsåna Bru

ESPEBU TUNNEL

Espebu tunnel

NES BRU OG HOLDEPLASS

Nes bru og holdeplass
Nes bru og holdeplass

Gårdene på begge sider av jernbanen hadde husdyr og det ble bygd en liten steinbru over jernbanesporet.

Nes holdeplass ble offisielt etablert opp i 1935 selv om toget også stoppet her tidligere. Det første huset på Nes ble bygd om lag 3 år etter at jernbanen sto ferdig.

Jernbanen var stort sett den eneste måten å komme hit på. Veien ble bygd mange år seinere

HØGEFOSS BRU

Dette er en steinhvelvbru med et spenn på 37 meter. Brua er antagelig den første av sitt slag i Norge. Brua er også den største på strekningen mellom Åmli og Treungen.

TREUNGEN STASJON

Treungen stasjon (skinnelangs.no)

Eksterne kilder

Steinar Grøtterød

Steinar Grøtterød

Redaktør av sykkelstien.no og ivrig tursyklist.