På DNT sti fra Saubua til Vetåbua

Saubua-Vetåbua

Morsom stisykling med stor mulighet for å bli skitten og våt!

FAKTABOKS

• GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/48291623
• Start: Saubua
• Stopp: Vetåbua
• Distanse: 8 km
• Underlag: Grusvei, sti med myrpartier
• Vanskelighetsgrad: Middels lett tur (vurdert ut fra antall høydemeter)
• Anbefalt sykkel: MTB eller fulldempet sykkel
• Informasjon om fangsanlegg for villrein: https://www.dnt.no/dnt-der-du-er/dnt-lillehammer/lokale-turtips/fangstanlegg-for-villrein-ved-vetabua/

Turen starter på Saubua hvor du sykler «tilbake» mot Stortann til informasjonsskiltet. Her tar du inn på traktorsti retning Samdalen.

Etter ca 600 meter fra Saubuavegen tar du til høyre inn på DNT merket sti. Det er her stisyklingen begynner!

Nå følger du DNT merket sti fram til Allmenningsvegen. Distansen på sti er ca 4 km. Det er noen bekker som er vanskelig å sykle over, myrpartier og mye stein. For øvede stisyklister er det neppe noen problemer – for nybegynnere er det en fin øvelse.

Fra Allmenningsvegen følger du grusveien ned til Vetåbua.

Rondanestien

Rondandestien strekker seg fra Bjørvika i Oslo til Hjerkinn på Dovre og byr på en lang vandring gjennom kulturlandskap, skogkledte åser, myke østlandsfjell og høye topper i Rondane. «Rondanestien – Fra fjord til fjell» er et samarbeidsprosjekt mellom DNT Oslo og Omegn, Nannestad Kommune, Eidsvoll Kommune, Hamar og Hedemarken Turistforening og DNT Lillehammer.

Fangstanlegg for villrein ved Vetåa, Trolldalen og Samdalen

Gjennom Samdalen og Trolldalen mellom Søre Imssjøen til vest for Vetåa strekker det seg et stort fangstanlegg med over 300 registrerte fangstgroper. Strekningen er over 13 km lang. Fangstgropene er plassert med jevne mellomrom, med opphold over myrer og der det har vært for bratt for reinen. Noen steder ligger det fangstgroper i rekker på tvers av dalen, og ett parti har to parallelle rekker.

Fangstanlegget hadde stor betydning

Villreinen var en viktig ressurs i tidligere tider. Tiden det må ha tatt å bygge og vedlikeholde slike store fangstanlegg er tydelig bevis på villreinfangstens betydning. Mange mennesker må ha samarbeidet og deltatt i de ulike oppgavene med organisering av fangsten, behandling av viltet, transport og distribusjon av utbyttet.
Om det har vært spesialiserte fangstfolk, en lokal høvding med bygdefolk i arbeid, eller sentralmakta ved konge eller kirke som organiserte fangsten og tok hånd om utbyttet, kan vi ikke si ut fra den begrensa kunnskapen vi har om Samdalsanlegget.

Fangsten gav grunnlag for handel i mange hundre år

Produktene fra reinfangsten hadde verdi som gaver og handelsvarer for markeder og byer i Norge og ellers i Skandinavia. Etterspørselen var stor etter skinn og gevir, trolig også tørka kjøtt. Gevir ble blant annet brukt til å lage kammer. Skinnet lagde man klær og sko av.

Ut fra arkeologiske undersøkelser av fangstgroper andre steder i Gudbrandsdalen, kan vi regne med at fangsten i fangstgropsystemet i Samdalen-Trolldalen foregikk i jernalder og middelalder, trolig over mange hundre år, fram til 1300-tallet. Deler av anlegget kan ha vært brukt til ulike tider, og også opp i nyere tid.

Fangstanlegg med «gjerder» mellom gropene

Fangstgropene er så små at de må ha vært beregna på fangst av rein som trekker gjennom Trolldalen og Samdalen, men noen av gropene er store og kan ha vært benyttet til elg. I dag er fangstgropene mindre dype og tydelige enn da de var i bruk, de har sunket og rast litt sammen. Men enkelte er så godt bevart at det er lett å forestille seg at reinen kunne bli fanget nedi fella. Innvendig hadde gropene en kasse av treverk eller stein, som sørget for at dyret ikke kunne sparke fra og komme seg opp. Fangstgropene har en voll omkring, som bidro til enda større dybde på gropa.

Da fangsten foregikk, ble fangstgropene tildekket av trespiler og annen vegetasjon, slik at fella ikke var synlig for reinen. Mellom fangstgropene var det trolig stengt med gjerder eller enkle hafeller – stengsler av trær og kvister. Da reinen trakk gjennom området, kunne det gå dyr i mange av fangstgropene i flere omganger, og det må ha vært stor aktivitet med mye folk i sving med slakting og forberedelse av groper og stengsler.