Grønlandsveien i Vestmarka

Sandvika-Svartvann-Skoglund-Sandvika (27 km)

En fin tur i Vestmarka med klatring og nedkjøring på grusveier.

FAKTABOKS

• GPS spor: https://ridewithgps.com/trips/219492602
• Start/stopp: Sandvika
• Vanskelighetsgrad: Middels krevende tur
• Underlag: Asfalt, grus og et lite parti «trillesti»
• Anbefalt sykkel: En sykkel med brede dekk grunnet grov grus i nedkjøringen mot Skoglund

Turen starter ved Løkke bro i Sandvika. Broen er spesielt kjent på grunn av Claude Monets maleri fra 1895 som i dag henger i Nasjonalgalleriet.

Første etappe går på asfalt opp til Vestmarksetra utfartsparkering, deretter 400 meter videre på Vestmarkveien retning Store Sandungen. Her tar du inn på Grønlandsveien (skiltet med Skiforeningens sykkelskilt).

Du sykler på Grønlandsveien i nesten 4 km før du kommer til kryss med skilt til Svartvann. Underlaget er grus, men gjørmete grunnet skogdrift (september 2024).

Nå følger en nedstigning til Svartvann. Følg «sommerskiltene» til Skiforeningen dersom du er i tvil i et kryss.

Ta til venstre mot Svartvann.

En kort «trillesti» tar deg over til en «ny» grusvei. Her tar du til venstre i retning Langbakken.

Dette partiet har grov grus som kan være vanskelig å sykle på dersom du ikke har brede dekk på sykkelen.

Nå følger en lang nedstigning mot Skoglund. Bed Langbakkbekken tar du til høyre i krysset.

Nye E16 har skapt en fin gang-/sykkelsti langs «gamle» E16. Nå er det nedkjøring til Skui og Sandvika på asfalt.

Bjørnegårdsvingen

Stedet het opprinnelig Foss etter fossestryket i Sandvikselva langs ovre del av eiendommen. Albert Olsen kjøpte stedet i 1897, inkludert fallrettighetene i Sandvikselva langs tomta. Han var smed og bygde først smie og deretter bolighus der, mens han jobbet som smed på Wøyen gảrd.

Smie og mekanisk verksted

I 1903 startet Albert opp næringsvirksomhet i Bjornegårdsvingen. Han var en foregangsmann i en periode med industrielt oppsving. Han murte en dam i elva som ledet vannet til en turbin i kjelleren av smia, som hadde direkte overføring av vannkraften via remmer til selve smia. Kraften ble overført til ulike selvkonstruerte maskiner via en stang. Mesteparten av verktøyet smidde han også selv. Produksjonen omfattet sko til hester, beslag til hjulene hos Evensens hjulmakeri på Grå-Hamang, beslag til kjelker for Franzefoss ski- og kjelkefabrikk og dreide emballasjestokker til Victoria linoleumsfrabrikk i Sandvika. Dessuten smioppgaver knyttet til sykkelreparasjoner som familien påtok seg. Han fant opp og tok patent på en sikkerhetslås som ble solgt til en rekke land. Denne låsen er fremdeles i handelen og kan ogsà kjøpes i USA under navnet «Olsen-Lock».

Sykkelverkstedet

Albert Olsen Foss fikk 2 sønner, Ivar og Magnus. Magnus overtok etterhvert arbeidet i smia etter sin far. Sykkelverkstedet ved siden av smia ble bygd under andre verdenskrig. Virksomheten i smia og sykkelverkstedet ble viderefort av Magnus Olsen og barna hans, Liv, Gerd, Bjørg, Aase og Sverre. Verkstedet ble svært anerkjent og et populart møtested. Sykkelsmed Sverre og kona hans Åse holdt i alle år åpent hus for ungdommer som var interessert i å skru og å fiske, se nedenfor. Industriproduksjonen og sykkelverkstedet ble avviklet midt på 1970-tallet.

Fiskekultivering

Bjornegårdsvingen er også kjent som base for et omfattende fiskekultiveringsarbeid i Sandvikselva, hvor grunnpilaren var og er stamfiske og klekkeri for sjøørret og laks. Klekkeriet ligger på høyde med Franzefoss og ble startet i 1857. Det er Norges eldste klekkeri som fremdeles er i drift. Sverre Olsen ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull i 1997 for 3 generasjoners innsats for fiskekultivering i Sandvikselva. Vestre Bærum Sportsfiskere har fortsatt arbeidet, og elva er i dag en av Norges beste laks- og sjøørretelver. Bærum kommunen tok over ansvaret for fiskekultiveringsarbeidet, inkl. klekkeridriften i 1997 og kjøpte den vernede eiendommen i Bjornegårdsvingen i 2018. Sammen med innsatsen fra ivrige sportsfiskere sikrer således kommunen at også fremtidige generasjoner av bæringer skal kunne oppleve spenning og fiskeglede langs elvas bredder.

Kilde: Kari Gro Tveito