Gamle post- og Kongeveier: Kaldvell til Loftshus
Etappe 31: Kaldvel til Loftshus
Schanche skriver at Lofthus hadde 2 postbønder. De hadde ikke postdreng og de mente selv at det var nok med èn postgård.
FAKTABOKS
- GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/34097961
- Start: Kaldvell
- Stopp: Loftshus
- Vanskelighetsgrad: Lett tur
- Underlag: Asfalt 80%, grus 20%
Ruta er merket med gul tusj og med grønne prikker. Kaldvell er fremhevet med rød ring.Artikkelen “Kulturminneløyper i Lillesand kommune” (lokalhistoriewiki) inneholder kapitler bl.a. om Kaldvellområdet, Helvedesfossen, Vestre Moland prestegård, Vestre Moland kirke, «husmorskolen» og Christian Lofthus.
“I Kaldvellområdet vokste det fram et industrisamfunn i 1890-åra basert på produksjon av tremasse og papp. Hele vassdraget bærer preg av tømmervirksomhet, med fine steinsatte stemmer, rester etter vann- og tømmerrenner og andre tekniske kulturminner. Aktiviteten var på sitt største fra ca 1890 og fram til 1960-åra. Kongeveien, eller Postveien fra Christiania til Stavanger, ble opprustet til ridevei allerede på 1600-tallet. Veien ble utbedret til kjørevei rundt 1800 og fikk navnet Vestlandske Hovedvei. Fra tidlig på 1990-tallet og utover ble det gjennomført flere restaureringsprosjekter i dette området. Disse er beskrevet i egne hefter.”
Det er fin sykkelvei langs Østre Kystvei. Etter knapp km går løypa inn på Gamleveien. Den ender i et kryss, Frydentopp, med flere veivalg.
Jeg syklet først inn til venstre og fram til Helvetesfossen. «Den renner der hvor gamle Vestlandske hovedvei og nåværende RV 402 krysser Moelva på Tingsaker. Den gamle steinbrua fra ca 1830 står der ennå. Den ble restaurert av Statens Vegvesen i 1993. Litt lenger nede står rester etter det gamle kraftverket.»
Skiltet på Frydentopp viser veien til Bjørkestøl, 1 km, som også nevnes som postgård. Ta til venstre over brua og opp en bratt bakke til hovedveien RV402.
Rett syd for kirken ligger Gamle Møglestu gård som «er en fredet bygning fra 1806. Den ble bygd av Steener Steenersen. Det har tidligere vært fattiggård, kommunehus og husmorskole i bygningen. Lillesand husflidslag og kulturskolen har i dag tilhold i uthuset. Den er i kommunal eie, men vedtatt solgt (2009)» I dag er den under oppussing.
Bautaen over Christian Lofthus står lenger syd for kirken. Man sykler noen 100-metere. Da dukker skiltet med “Bauta” opp på venstre side.
Infotavlen opplyser at veien som vi står på, var hovedvei ned til Lillesand. Den gikk gjennom tunet på gården. «Lofthusbautaen ble reist av bønder fra Nedenes og avduket 12. juli 1914 til ære for bondeføreren Kristian Lofthus (1750-1797). Steinen, som er fjæregranitt, står der en antar at tunet til Lofthus har vært. Lofthus gikk i brodden for et folkelig opprør mot embetsmennenes og handelsborgernes klanderverdige framferd. Han ble angitt av en tidligere venn og tatt til fange i Lillesand i 1787. Han ble ført til Akershus festning der han døde i 1797».
Idag er Lofthus, Møglestu og Vestre Moland en større bygd. Jeg har ikke funnet hvor postgårdene lå. Jens Schanche skriver (1752-1756): Lofthus har 2 oppsittere og Bjørkestøl 1 og disse fraktet hver sin uke posten. De var fritatt for militærtjeneste og skyssplikt. De hadde ikke postkar (måtte frakte posten selv). Jeg har ikke opplysninger om at gården til Christian Lofthus hadde postplikten.
Les videre om andre postetapper.
Roar Verde er pensjonist, bosatt i Larvik. Han har syklet flere etapper av de gamle post- og Kongeveiene mellom Oslo og Stavanger, mest i Vestfold og Telemark, og registrert dem med RideWithGPS.
Roar har fått assistanse av Statens Vegvesen og Postmuseet som har funnet fram gamle kart.
HVORFOR SYKLE DISSE GAMLE TRASÉENE
De eldste traseene, som ligger utenfor nedbygde områder, er grusveier, skogsveier og stier. De har en viktig historie å fortelle om utviklingen av samferdselen i Norge og han deler gjerne denne opplevelsen med andre.
