Alnaelva – Oslo skjulte elveperle

Ammerud T-banestasjon–Grorud stasjon–Bryn–Svartdalen–Galgeberg (15 km)

Denne artige elveturen bør være ”pensum” for alle Oslo-syklister på linje med turveien langs Akerselva, turen til Kikut, Bygdøy rundt, Maridalsvannet rundt og Nøklevann rundt!

FAKTABOKS

• GPS spor: https://ridewithgps.com/trips/12245642
• Start: Ammerud
• Stopp: Galgeberg
• Vanskelighetsgrad: Lett, kan sykles med barn fra 7-8 år
• Samlet stigning: 60 høydemeter
• Underlag: ca 30% asfalt (med fortau/sykkelvei), 70% grusvei/ fin sti

Turveien langs Alnaelva er stort sett veldig lettsyklet, den er går i spennende og variert elvelandskap, og veksler mellom tursti, grusvei og partier med asfalt. Deler av turen er skjult i en ”jungel” i øvre deler av Groruddalen, utrolig nok gjennom tett bolig- og industri-bebyggelse. Nettopp fordi turstien ligger så lite synlig er det alt for få som kjenner til den.

Stien er stedvis smal, svingete og uoversiktlig, så ta hensyn og hold farten nede i tilfelle du møter andre brukere.

Gjennom ”Grorudparken” går det en påkostet turvei med steinsettinger, nye bruer, badeplasser, møteplasser og belysning. Flere rasteplasser underveis.

Partiet fra Nedre Kalbakkvei til Breivollveien er med sin asfaltørken, tungtrafikk og kjøpesentre en svært stor kontrast til turveien. Etter storsentrene på Alna tar man inn på Smalvollveien, og like etter Birk sport sykkelbutikk følger du turskilt inn i langs elva igjen. Svært lettsyklet langs de brede myrene nedover mot Bryn.

Elvegjelet Svartdalen på slutten av turen, er blitt ekstra fin etter ny turvei i 2011. Grusvei med delikate svinger, og med et lengre strekk med gangvei av tre, delvis hengende i fjellveggen og utover elva, et sted også med en artig hengebru.

Siste parti mot Enebakkveien er noe av det fineste og villeste vi har av turveier i hele byen, men vær klar over at det vil være gjørmete og sleipt her etter store regnskurer.

Informasjonstavler

Svartdalen – urskogen midt i Oslo

I Svartdalen ved Alnaelva kan du få en følelse av hvordan Oslo så ut før selve byen ble bygget. For dette er en ekte urskog der du kan høre fuglesangen om våren og studere mange frodige planter.

Trærne som står her får være i fred uten menneskelige inngrep. Dette gjelder også døde trær som ligger på bakken og spiller en viktig rolle i naturen. Her lever mange ulike arter side om side. Treslagene du finner i Svartdalen er blant annet furu, gran, alm, lind, bjørk, rogn, hassel, osp, spisslønn, selje, hegg og ask.

Under trekronene er det også et yrende planteliv. Bregnetypene ormetegl og strutseving trives spesielt godt her, og er blant de første plantene som skyter opp av bakken om våren.

På tur gjennom skogen kan du være heldig å møte på både rev, rådyr, ekorn og grevling. I elva holder stokkendene til, og i trærne hekker småfugler som svarttrost, gråtrost, kjøttmeis, blåmeis, bokfink og linerle.

Kombinasjonen av plante- og dyreliv gjør turen gjennom Svartdalen til en spennende opplevelse. Ta deg tid til å stoppe opp litt for å se og lytte, og ta hensyn til de som lever her i urskogen.

Hølaløkka

Vannparken her på Hølaløkka ble åpnet i 2004, og er blitt et stille og rolig sted som mange kommer innom på vandring langs Alnaelva. Dette var det første stedet der Alna ble gjenåpnet, etter å ha ligget i rør siden 1970-tallet.

Før den ble lagt i rør, slynget Alnaelva seg over et stort åpent sumpområde. Leirfossen litt lenger opp i elva ga livgivende kraft til tekstilindustrien. Her som parken ligger i dag, lå bygningene til Lerfossen Klædefabrik som åpnet i 1868. Rundt 1916 var det cirka 200 ansatte i bedriften, og mange av dem bodde i arbeiderboliger i området rundt. Fabrikken var i drift til 1962 under navnet Grorud Tekstilfabrikk. Den siste tiden ble det produsert madrasser av merket Nirvana.

Rundt dammen er det tilrettelagt for lek og rekreasjon for de som besøker parken. Vannkvaliteten i Alna er dessverre ikke god nok til at det anbefales å bade i dammen.

Hensynet til økologi har vært viktig for utformingen av parken på Hølaløkka. Det er brukt sumpplanter som hører til området, og det er laget spesialkonstruerte kantsoner som renser forurenset overvann fra trafikk- og industriområdene i dalen. Dette gjør at Hølaløkka fungerer som et avansert økologisk vannfilter.

Går du videre oppover langs Alna forbi Leirfossen, kommer du til Grorudparken, som strekker seg helt opp til Grorud T-banestasjon.

Kalbakken bru

Kalbakken bru (Kalbakkbrua) ble bygd omkring 1790 og er en av landets eldste bevarte steinhvelvsbruer. Steinhvelvsbruer er en gammel brutype som ble benyttet før man begynte å bygge i betong og andre moderne materialer. De fleste steinhvelvsbruer er fra begynnelsen av 1600-tallet til midten av 1900-tallet. De eldste steinhvelvsbruene er tørrmurte, dvs. at steinene ble nøye hogd til og stablet inntil hverandre uten mørtel i fugene.

Kalbakken bru er bygd av grorudgranitt og var del av Den trond- heimske kongevei. Arbeidet med å bygge Den trondheimske kon- gevei ble startet på slutten av 1600-tallet. Nå skulle det bli mulig å ferdes med hest og vogn helt fra Oslo til Trondheim!

I Groruddalen ble veien ferdigbygd i siste halvdel av 1700-tallet. Den Trondheimske kongevei hadde en litt annen trasé enn dagens Trondheimsvei. Den fulgte Kalbakkveien, gikk over Kalbakken bru og deretter opp Rasmusbakken forbi Nedre Grorud gård.

I 1999 ble brua fredet. Den har blitt reparert flere ganger og blitt påbygd i høyden. Ikke minst ble det i 1995 støpt en 25 cm armert betongplate over brua slik at den tåler dagens trafikkbelastning. I Oslo finner du en annen steinhvelvsbru på Nordstrand – brua er fra 1804 og går over Ljanselva ved Ljabru.