Gamle post- og kongeveier: Ramstad-Asker

Etappe 3: Fra Ramstad til Asker gård

Etappen følger i hovedsak Nasjonal sykkelvei nr. 1. Lengre partier av Kongeveien er i dag E18 og kan ikke sykles.

FAKTABOKS

• GPS spor: https://ridewithgps.com/routes/31191102
• Start: Ramstad (Maisen Pedersens vei)
• Sluttpunkt: Asker gårdene
• Distanse: 12,6 km
• Vanskelighetsgrad: Middels lett tur
• Underlag: Asfalt

KONGEVEIEN I ASKER OG BÆRUM

Drammensveien ble opprinnelig bygget som Kongevei mellom Kongsberg og Christiania, altså primært en «Kongsbergvei» og ikke en «Drammensvei». Det var således behovet for en kjørbar vei fra Kongsberg, der det var gjort sølvfunn i 1623, til Christiania, som lå bak byggingen av veien og ikke primært behovene for en forbindelse mellom Christiania og Bragernes. Dette avspeiles også i det forhold at den ble bygd fra Kongsberg og østover, til nærmeste havnemulighet som var Drammenselva ved Hokksund. På den måten kunne man på raskeste måte dra nytte av den nye veien, og strekningen Kongsberg–Hokksund stod ferdig til bruk omkring 1630. Siden fortsatte veibyggingen østover, først til Bragernes og siden videre østover til Christiania. Det tok imidlertid ytterligere nesten 40 år før den var ferdig utbygd på hele denne strekningen.

Gjennom Asker og Bærum måtte Kongeveien passere Lysaker og Sandvika; dette var steder som fra siste del av 1500-tallet fikk et betydelig oppsving i kjølvannet av de mange vannsagene som etter hvert ble oppført i Lysakerelva og Sandvikselva, og i Sandvika var fremfor alt trafikken til og fra Bærums Verk av betydning. Det ble bygd broer på Kongeveien begge steder; de tidligere rideveiene fra Oslo og vestover hadde krysset de to elvene lenger nord. Kilde: Lokalhistoriewiki.

Gunnar Tveit antar i sin rapport «Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum» at kongeveien fra Sandvika mot Slependen «forsvant» med utbyggingen av jernbanen. Jeg forsøkte å følge det «franske prinsipp» og syklet over Jongskollen. Det er anlagt en gang-/sykkelvei fra Sandvika/Skatteetatens nye kontorer, parallelt med jernbanen over E16. Du følger Jongsåsveien og Jongsbruveien fram til Slependveien.

SLEPENDEN KALKOVN

Slependen kalkovn på Slependen i Bærum er en sjaktovn for kalkbrenning fra 1914. Kalkovnen er i dag museum.

Ovnen ble restaurert utvendig i 1982 og innvendig i 1994. Ovnen er åpen for omvisning og har utstillingen «Kalkbrenning i Asker og Bærum». Den er et at Bærums viktigste industrielle kulturminner.

Bærums kommunevåpen består av en stilisert tegning av kalkovnen.

Teknologien med å brenne kalk var kjent andre steder i verden lenge før Kristi fødsel. Til Norge kom kunnskapen trolig via engelske munker i vikingtiden. I middelalderen gikk det med store mengder kalk til oppføring av klostere, kirker og til festningsanlegg som f. eks. Akershus slott og festning. Murkalken har i ettertid vist seg å være meget sterk og blir bare bedre med tiden.

De første kalkovnene besto av et nedgravet brennkammer som var foret med stein og hadde et luftinntak i bunnen. Kalksteinen ble knust for hånd til småbiter og lagt lagvis med kull. Etter at ovnen hadde kjølnet tok man ut den brente kalken.

Den enkleste ovnstypen kalles gjerne «bondeovner». Disse ble brukt periodisk og hadde en diameter og høyde på tre til fire meter. Fabrikkovnene ble også fylt lagvis med kalkstein og brensel, men drevet kontinuerlig.

Kilde: Wikipedia

NÆS BRO

Innskrift på tavlen:

Bygget år 1800 – Restaurert 1993

Ved dette sted har Sølvveien- Kongveien og Gml.Drammensvei krysset Nes-elva.

• På 1600 tallet antakelig bare et vadested
• Ca 1770 ble det bygget en trebru
• Nåværende steinhvelvbru bygget år 1880
• Den ble «modernisert» i 1972
• Restaurert i 1993

Restaureringsarbeidet ble utgørt på dugnad av bedriftsidrettslagene til Statens vegvesen Akershus ved Billingstad og Follo vegstatsjoner

RAVNSBORG GÅRD

Ravnborg skysstasjon ble opprettet i 1663, sikkert fordi det var opprettet kjørevei.

Før E18 ble bygget, gikk veien mellom Oslo og Drammen ved Ravnsborg gård. Jeg var så heldig å treffe en gammel dame (96 år!) som hadde bodd på gården fra før 2. verdenskrig. Hun fortalte at den eldste bygningen var bygget ut 3 ganger. Hun hadde også opplevd å se Winston Churchill kjøre forbi etter besøk på Skaugum.

Fra Lokalhistoriewiki.no: Gården het opprinnelig Jøssi, et gårdsnavn med endelsen -vin. Betydning av forstavelsen er ukjent. Gården hadde to bruk i middelalderen. Ved takst i 1715 hadde Jøssi et stort stuehus, drengestue, vedskjul, stall, fjøs, stabbur, låve og kjone (korntørke).

Huset Ravnsborg lå for seg, antakelig ved den nye Kongeveien. Våren 1716 brukte svenske styrker gården som hovedkvarter under forsøkene på å nedkjempe de norske stillingene ved Gjellebekk. Da gårdstunet senere ble flyttet til veien, ble navnet Jøssi fortrengt av Ravnsborg. Eieren, sogneprest Frantz Vogelius, skilte ut Holmen som eget bruk i 1748. Der var det gjestgiveri fra midten av 1600-tallet. Ved delingen fulgte gjestgiverbevillingen Jøssi/Ravnsborg. Gjestgiveriet var eneste skysstasjon mellom Christiania og Bragernes inntil Gjellebekk ble åpnet i 1779. Skysstasjonen ble flyttet til Asker i 1862, mens gjestgiveriet ble drevet av gårdens eiere til ca. 1905. Det var landhandel i en lav sidebygning, som ennå står tett inntil Kongeveien, som gikk forbi fra ca. 1665. Ravnsborg var fast sted for møter i bygdetinget fra 1740-tallet til 1890-årene og et samlingssted i bygda. Malere som Christian Krohg, Frits Thaulow og C.A. Lorentzen har foreviget gården i sine malerier.

ASKER GÅRD

Asker er en navnegård i Asker, samlet i en klynge sør for kirken, tidligere kalt Askerbyen. Det opprinnelige navnet Askar er flertall av trenavnet ask. Det var to Asker-gårder med flere bruk også i middelalderen. Begge gårdene hadde sine største arealer vest for Askerelva og strakte seg helt til det som kan ha vært opprinnelig grense mot Lierskogen. Samlingen av gravhauger ved kirken strekker seg ned til gårdene. Det er gjort flere løsfunn fra stein- og jernalder.

Gjennom gårdene gikk oldtidsvei fra Syverstadstranda vestover til Lier og en annen sørover til Røyken. Om vinteren gikk den over Bondivann og Gjellumvannet.

Kongeveien mellom Kongsberg og Christiania førte gjennom gårdene.

Gårdene hadde kvern i Askerelva, registrert i 1690. De to Askergårdene var ikke av bygdas største, men hadde sentral beliggenhet i veiknutepunktet nær kirken. De tilhørte begge Hovedøya kloster før reformasjonen.

Fra 1600- til 1800-tallet er det dokumentert skjenkested, gjestgiveri og postgård på stedet.

Funksjonene skiftet mellom brukene på Østre og Vestre Asker. Gårdene var engasjert i kalkproduksjon. Sjur Asker leverte 2,4 tonn til Akershus festning i 1602. Omkring år 1600 var Henrik Asker bygdelensmann. Kilde: Lokalhistoriewiki

ASKER MUSEUM: KUNSTNERDALEN

Turen går gjennom «Kunstnerdalen» hvor Asker Museum ligger. Et besøk i ekteparet Garborg sitt hjem Labråten kan være vel verdt.

JOHAN CHRISTOFFER VOGELIUS

Gunnar Tveit forteller i sin rapport «Kongevei og andre Drammenske hovedveier i Asker og Bærum» om Johan Christoffer Vogelius (1728-1799) som var sogneprest i Asker og Bærum. Han omtales som «veikontruktør og veibygger». Han bygget og utbedret veisystemet fra Lysaker til Lierdelet.

På min tur traff jeg to eldre damer som kunne fortelle at Vogelius hadde anlagt den fine alléen som går fram til Asker kirke fra Jansløkka skole (Kirkeveien). Som «ekte» askerværinger hadde de også noen fine historier om «Oxford street» hvor Askers finere folk holdt til. «Oxford street» er Askerveien som går fra Askergårdene ned til sentrum av Asker.

Ved Asker kirke har Vogelius fått en minnestøtte.

Informasjonstavler på strekningen